Medisinsk samhandlingsråd anbefaler at oppfølging av behandling med PARP-hemmere, etter første måneds oppstartsperiode, kan foregå i samarbeid med fastlegen. Det betinger at sykehuset kontakter den enkelte fastlege, spør om den er villig til å delta, og lager en klar avtale om innholdet i oppfølgingen. Det må respekteres at ikke alle fastleger vil ønske et slikt samarbeid.

PARP-hemmer –vedlikeholdsbehandling for eggstokkreft

Fakta om eggstokkreft i Norge

Eggstokkreft er den femte vanligste kreftformen blant norske kvinner. Det er den gynekologiske kreftformen med dårligst prognose, med fem-års relativ overlevelse på omtrent 50%. I 2021 fikk 531 kvinner eggstokkreft. Det har vært en nedgang i forekomsten siden 1980-tallet, og antallet har vært stabilt de siste ti årene, ifølge Kreftregisteret. Symptomene er ofte vage, og de fleste har metastaser på diagnosetidspunkt.

Hvordan virker PARP-hemmere?

Poly (ADP-ribose) polymerase (PARP) er et enzym som er involvert i prosessen med DNA-reparasjon. PARP-enzymet reparerer enkelttråd brudd i DNA. Ved å hemme dette enzymet med PARP-hemmer oppstår det brudd også i den andre DNA-tråden (når DNA replikeres). Reparasjon av dobbelttråd-brudd gjøres ved homolog rekombinasjon ved hjelp av proteiner produsert av BRCA 1 og 2 -genene. Mutasjon i disse genene gjør at kreftcellene mangler DNA-mekanismen for slik reparasjon og dermed dør. PARP- hemmere virker også på pasienter som ikke har BRCA-mutasjon eller andre genfeil som medfører homolog rekombinasjon-svikt, og vi har ikke den fulle forklaringen på hvorfor.

Behandling med PARP-hemmer i Norge

Beslutningsforum godkjente i 2020 bruken av PARP-inhibitor til vedlikeholdsbehandling av pasienter med tilbakefall kreft i eggstokkepitel eller eggleder eller primær bukhinnekreft uavhengig av BRCA-status (dersom de fyller visse kriterier). Fra tidligere kan kvinner med BRCA-mutasjon også få slik behandling i primærsituasjon. Medikamentene Niraparib (Zejula) og Olaparib (Lynparza) må foreskrives av behandlende sykehuslege. Etter innføring av PARP-inhibitor tror vi 5-årsoverlevesen av eggstokkreft vil øke.

• Niraparib (Zejula, tbl 100 mg) Dosering: 300 mg x 1. 200 mg x 1 hvis vekt < 77 kg eller trc < 150
• Olaparib (Lynparza, tbl 100 mg og 150 mg). Dosering: 300 mg x2 (2 tbl a 150 mg) x 2

Behandling med PARP-hemmere på SSHF

Behandlende gynekolog informerer pasienten, igangsetter behandlingen og har ansvar for resepter. Ansvar for ukentlige blodprøver under behandling for Niraparib (Zejula) den første måneden. Ansvar for blodprøver under behandling for Olaparib (Lynparza) på 1-månedskontrollen. Unntak er pasienter med lang reisevei til sykehuset.

Din oppgave som fastlege

Niraparib:

• Blodprøver: Hb. Leuk, neutr, trc og kreatinin hver måned i 10 måneder og deretter vanligvis hver 3. måned. Behandlende avdeling må kontaktes ved Hb< 10, trc< 100, neutr< 1 eller klar kreatininstigning.
• For pasienter med lang reisevei til sykehuset: ukentlige blodprøve første måned som over.
• Blodtrykk ukentlig i 2 måneder, så månedlig i 10 måneder, og deretter regelmessig etter klinisk vurdering (vanligvis hver 3. måned). BT måling kan gjøres hjemme dersom pasienten har hypertensjon fra før. Standard antihypertensiv behandling igangsettes ved hypertensjon.

Olaparib:

• Blodprøver: Hb. Leuk, neutr, trc og kreatinin hver måned i 10 måneder og deretter vanligvis hver 3. måned. Behandlende avdeling må kontaktes ved Hb< 10, trc< 100, neutr< 1 eller klar kreatininstigning.
• Olaparib kan ha interaksjon med andre medikamenter (CYP3A) www.interaktionsdatabasen.dk.

Annen toksisitet enn hematologisk håndteres primært med symptomatisk behandling av fastelegen, men vi kontaktes gjerne ved behov.

Vurdering av behandlingspause/dosejustering foretas i samråd med oss. Vi kan nås på telefon 38 07 30 70 (Gynekologisk avdeling Sørlandet sykehus Kristiansand).

Bivirkninger:

De fleste får bivirkninger av behandlingen, men de er oftest milde og forbigående. De håndteres med symptomlindrende behandling, behandlingspause og/eller dosereduksjon.

Svært vanlige bivirkninger (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer):

-Anemi-symtomer

-Hematom/hudblødinger grunnet trombocytopeni

-Redusert immunforsvar

-Diare, forstoppelse, halsbrann

-Magesmerter

-Kvalme, oppkast, svimmelhet, nedsatt appetitt, endret smaksopplevelse

-Tretthetsfølelse

-Hodepine, søvnproblemer, hoste