Viktig å vite ved henvisning til HAVO:

• HAVO har ingen akuttfunksjon. Ved behov for akutt hjelp må man kontakte legevakt, fastlege, eller andre tjenester (eks. AAT).
• HAVO har hovedansvar for utredning og behandling av psykisk lidelse hos personer med moderat til dyp utviklingshemming. Psykisk lidelse hos personer med lett utviklingshemming faller inn under psykisk helseverns ansvarsområde, og bør rettighetsvurderes der.
• Det er ingen automatisk overføring fra HABU til HAVO. Henvisning til HAVO fungerer på samme måte som henvisning til annen spesialisthelsetjeneste, og er avhengig av spesifisert problemstilling. I noen komplekse saker er det et samarbeid mellom HABU og HAVO før pasienten fyller 18 år.
• For pasienter med behov for langvarig og koordinert oppfølging bør koordinator i kommunen og ansvarsgruppe etableres så tidlig som mulig. Fastlegen har som regel hovedansvar for medisinsk oppfølging.
• Kommunale instanser skal ha gjort en grunnkartlegging av funksjon og behov før henvisning til HAVO.
• Vurdering av henvisninger gjøres etter retningslinjer angitt i prioriteringsveilederen «Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten» og Prioriteringsforskriften §§ 2 og 2A.
• Henvisninger vurderes etter alvorlighetsgrad og forventet nytte og kostnadseffektivitet av tilgjengelig helsehjelp.
• Utredning og oppfølging ved HAVO er basert på informert samtykke og frivillighet. Fastlege må innhente samtykke fra pasient før henvisning. Dette må dokumenteres i henvisning. Gjelder også ved manglende samtykkekompetanse.
• Unntak: HAVO kan veilede kommunen når det er aktuelt å fatte vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) kap.9, uavhengig av pasientens samtykke.

Kommunale tiltak gjelder dersom:

• Pasienten ønsker hjelp til å mestre lettere psykiske utfordringer, eller trenger støtte i hverdagen.
• Pasienten mangler struktur/rammer i livet (ingen jobb/skole, lite aktivitet/innhold i dagene, mangler sosiale relasjoner).
• Pasienten opplever kriser og ustabile livsforhold (eks. gjeld, pågående skilsmisse, vold i hjemmet, nylig vært gjennom tapsopplevelse eller krise).
• Pasienten har en kjent tilstand med gjentatte eller langvarige behandlingsforsøk i spesialisthelsetjenesten uten noen særlig endring.

Ved autismelignende symptomer:

• HAVO utreder ikke «høytfungerende autisme». Med dette mener vi personer som har milde autistiske trekk, som har evne til å maskere sine symptomer, som har normale evner og som klarer seg relativt selvstendig i hverdagen. Symptomene har ofte blitt mer synlige i voksen alder. Denne gruppen kan også ha funksjonsvansker i det daglige, men ikke i den grad at de trenger spesialisert habilitering.
• Utredning og behandling av psykisk lidelse hos personer med autisme og normale kognitive evner, faller inn under ansvarsområdet til psykisk helsevern og bør rettighetsvurderes der.

• Vedr. spørreskjema/screeningskjema: Ved selvutfyllingsskjema (eks. AQ, RAADS-R m.m.) kan mange få høye skårer (falske positive) av andre årsaker enn autisme.

         Vi anbefaler komparentskjemaet Social Communication Questionnaire (SCQ) – livsløpsversjon. Denne kan bestilles fra hogrefe.no. Skjemaet fylles ut av pårørende  og er validert opp mot utredningsverktøyene HAVO bruker.

• Mange tilstander kan ligne på autisme, eller være komorbide tilstander (eks. ADHD, traumer, personlighetsforstyrrelser, angst/depresjon m.m.). Disse tilstandene tilhører ikke målgruppene til HAVO.
• Dersom en autismediagnose er satt av andre (eks. privatpraktiserende spesialist), gjelder fremdeles alvorlighetskriteriet og kost/nyttekriteriet for å få rett til helsehjelp ved HAVO.