Sørlandet sykehus Fysikalsk medisin og rehabilitering

Smertepoliklinikk

 20.02.2024Versjon 0.1

Generelt

Pasienter med langvarige smertetilstander kan henvises og vurderes ved smertepoliklinikken etter at vedkommende først har vært igjennom aktuelle tiltak som er tilgjengelig i primærhelsetjenesten, og eventuelt andre faggrupper innen spesialisthelsetjenesten, for å avklare sin smertetilstand.

 

Utredningen ved smertepoliklinikken innebærer en eller flere konsultasjoner avhengig av problemstillingen og pasienten får enten et tilbud om oppfølging/behandling ved smertepoliklinikken eller blir anbefalt en videre oppfølging i førstelinjetjenesten.

Teamet består av legespesialister, spesialfysioterapeut/fysioterapeut og psykologspesialist.

 

FØR

Før første oppmøte ved Smertepoliklinikken blir pasienten bedt om å svare på en elektronisk kartlegging/spørreundersøkelse. Pasienten får tilsendt en lenke til den elektroniske kartleggingen sammen med innkallingen. Behandleren bruker den elektroniske kartleggingen til å få oversikt over problemområder. Kartleggingen kan besvares på mobiltelefon, nettbrett eller datamaskin. Svarene inngår i Sørlandet sykehus smerteregister.

Mer informasjon om Sørlandet sykehus smerteregister og reservasjonsrett

 

Medisinliste

Vi ønsker at pasienten tar med deg oppdatert medisinliste og informasjon om eventuell behandling og medisiner som er prøvd tidligere.

 

UNDER

I løpet av utredningen kommer pasienten til en eller flere timer avhengig av problemstilling. Det kan være aktuelt med kartlegging og/eller behandling hos legespesialist, psykologspesialist og/eller spesialfysioterapeut/fysioterapeut. Smertepoliklinikken samarbeider i denne perioden med fastlege, og eventuelt NAV.

Noen pasienter vil få tilbud om videre oppfølging eller behandling i vår poliklinikk. Det kan for eksempel være gjennom deltakelse i et gruppetilbud om smertemestring.

Ikke-medikamentelle tiltak og egenmestring står sentralt i vårt behandlingstilbud. Vi gir også veiledning om medikamentelle tiltak når dette er riktig.

 

ETTER

Etter at pasienten er utredet ved smertepoliklinikken vil oppfølgingen variere ut ifra pasientens behov og tilgang på behandlingstilbud i hjemkommunen. Enkelte pasienter følges opp ved vår poliklinikk, mens andre får sin oppfølging hos fastlege, ved andre instanser i hjemkommunen eller annen enhet i spesialisthelsetjenesten.

 

Ventetider og velg behandlingssted - helsenorge.no

Mer informasjon om tilbudet på SSHF.no

HENVISNINGSSTØTTE

  • Er pasienten henvist til flere instanser?
  • Formålet med henvisningen
    • Tverrfaglig utredning og/eller utprøving/igangsetting av behandling
  • Sykehistorie
    • Debut og varighet av smerter?
    • Lokalisasjon av smerter?
    • Ledsagende symptomer?
    • Tidligere sykdommer og komorbide tilstander?
    • Tidligere og nåværende psykososiale forhold?
    • Familieforhold og sivil status?
    • Vesentlige atferdsendringer?
    • Konsekvenser: Funksjonstap? Arbeidsførhet? Aktivitetsnivå? Økonomisk status/ytelser?
  • Kliniske funn
    • Relevant klinisk undersøkelse?
  • Tilleggsundersøkelser
    • Tidligere utredninger?
    • Konklusjon fra tidligere utredninger i spesialisthelsetjeneste (somatikk og psykiatri/rus.)?
    • F-diagnoser?
    • Konklusjon fra bildediagnostiske undersøkelser?
    • Relevant laboratoriediagnostikk?
  • Tidligere behandling
    • Hva har vært prøvd?
    • Hvilken effekt?
  • Medisiner
    • Tidligere prøvde medisiner og effekt/ bivirkninger?
    • Nåværende medisiner?


Tilstander som på gruppenivå ikke anbefales rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten er:

  • Pasienter som forventes å få tilfredsstillende hjelp i primærhelsetjenesten.
  • Pasienter som åpenbart har uttalte negative individuelle prognostiske faktorer som gjør at det er lite sannsynlig at smerteklinikken kan oppnå noe mer enn det primærhelsetjenesten kan tilby. Det kan for eksempel være pasienter som har vært til gjentatte vurderinger ved smerteklinikker eller annen spesialisthelsetjeneste tidligere uten at tiltak har ført frem. Det kan også skyldes stor belastning med komorbiditet som smerteklinikkene ikke kan håndtere.

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• tidligere smertehistorie
• alder under 23 år
• omsorgsoppgaver for barn
• redusert livskvalitet