Dette kan gjelde personer med medfødte eller tidlig ervervede nevrologiske skader eller nevromuskulære sykdommer, som f.eks. cerebral parese, genetiske syndromer med epilepsi og kognitiv svikt, muskeldystrofier eller ryggmargsbrokk.

De mest kompliserte og sammensatte tilstandene i denne gruppen kan ha nytte av at HAVO er inne for vurdering og veiledning.

Lettere tilstander hos personer med normale kognitive evner, har som regel ikke rett til oppfølging innen spesialisert habilitering.

Mange av pasientene har ofte en lang historikk med oppfølging fra spesialisthelsetjenesten, som regel Barneavdelingen og Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU). Når pasientene blir 18 år, blir helsetjenestene mer oppdelte, noe som kan være en krevende overgang.

Det er ingen automatisk overføring til HAVO etter 18 år, men det er jevnlige møter mellom HAVO og HABU der man avklarer om en pasient skal henvises videre til HAVO for spesifiserte problemstillinger. I noen komplekse saker er det et samarbeid mellom HABU og HAVO også før pasienten fyller 18 år.

Kommunen har hovedansvaret for oppfølgingen av pasienter med habiliteringsbehov, og som regel har fastlegen hovedansvar for medisinsk oppfølging. For pasienter med behov for langvarig oppfølging bør koordinator og ansvarsgruppestruktur etableres så tidlig som mulig.

• Bør gjøres av fastlege/annen lege før henvisning:

• • Oppsummering av sykdomshistorikk/aktuell problematikk
  • Kartlegging muskelkraft, bevegelsesvansker, misdannelser og utviklingsavvik
  • Oppdatert nevrologisk undersøkelse/resultater
• Ved mistanke om genfeil i voksen alder – henvis til medisinsk genetisk avdeling (eks. i Oslo eller Skien) for undersøkelse/genanalyse.

Henvisning til HAVO skal kun skje dersom det er behov for mer spesialisert kompetanse enn det som finnes i kommunen. 

Henvisningen bør inneholde:

• Aktuell problemstilling:

• • Bakgrunn for henvisning, konkret bestilling/problemstilling.
  • Kjente diagnoser/funksjonsnedsettelser og eventuelt tilleggsdiagnostikk.

• Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
• Rapporter/informasjon fra tidligere utredninger.
• Legemidler som er i bruk.
• Har pasienten individuell plan og eventuelt kontaktinformasjon til koordinator.
• Pasient og eventuelt pårørende sitt samtykke til henvisningen
• Aktuelle samarbeidspartnere, evt. bolig.
  • Fastlege må innhente samtykke fra pasient før henvisning. Dette må dokumenteres i henvisning. Evt må manglende samtykkekompetanse vurderes og dokumenteres.