Personer med utviklingshemming kan ha noe høyere risiko for å utvikle demens. Ved Downs syndrom er det dokumentert høyere forekomst av demens, særlig Alzheimers sykdom.

Ved utredning og behandling av demens hos personer med utviklingshemming er det viktig at personens kognitive og fysiske funksjon blir sammenlignet med funksjon før funksjonsfallet.

• Det er anbefalt å gjennomføre baseline-undersøkelser fra 40-50 års alder hos personer med utviklingshemming (fra 30 år ved Downs syndrom).                                                                                                          
• Årlige oppfølginger/undersøkelser hos fastlege bør gjøres for å fange opp funksjonsfall tidlig: 

• • Årlig helsekontroll – Nasjonalt senter for aldring og helse
  • Vurder legemiddelbruk og evt bivirkninger
  • Rekvirer CT/MR og andre somatiske undersøkelser ved behov

• Kommunen, gjerne i samarbeid med pårørende, bør jevnlig (årlig) bruke kartleggingsverktøysom:

• • Tidlige tegn – funksjonsfall og sykdom

Henvisningen bør inneholde:

• Aktuell problemstilling:

• • Hva gir mistanke om demens? Konkret beskrivelse.
  • Hvilke endringer er det som har blitt observert?
  • Hvilke årsakshypoteser finnes det? Endringer i miljø, overganger i ulike livsfaser, fysisk sykdom og stressfaktorer.
  • Hvilke tiltak/intervensjoner er satt i gang og prøvd ut i kommunen og av fastlege.

• Fastlegen bør ha gjennomført en somatisk helsesjekk i forkant av henvisningen.
• Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser legges ved henvisningen.
• Legemidler som er i bruk.
• Kartlegginger/undersøkelser fra kommunen legges ved henvisning (eks. Tidlige Tegn, Adaptiv demensscreening).
• Rapporter/informasjon fra tidligere utredninger legges ved henvisningen.
• Fastlege må innhente samtykke fra pasient før henvisning. Dette må dokumenteres i henvisning. Evt må manglende samtykkekompetanse vurderes og dokumenteres.