1. Henvisning

• Henvisning fra fastlege, spesialisthelsetjenesten (eks. DPS), eller andre med henvisningsrett. Viktig med grundig beskrivelse av symptombilde og historikk.

2. Første samtale

• Oppstartssamtale/vurderingssamtale med informasjonsutveksling og utdyping av problematikk.
• Kartlegging av aktuell fungering og funksjonssvikt.
• Kartlegging av utviklingshistorie/anamnese, funksjon i skole/arbeid/fritid/sosialt.
• Gjennomgang av tidligere utredninger, vurderinger og tiltak.

3. Kognitiv testing

• Bruk av standardiserte generelle evnetester (eks. WAIS-IV).
• Ved behov gjennomføres utvidet nevropsykologisk undersøkelse.

4. Kartlegging av adaptiv fungering

• Bruk av standardisert verktøy som kartlegger funksjon i dagliglivet, eks. Vineland-3, med pårørende/boligpersonell, eller andre som kjenner pasienten godt.
• Ofte gjennomføres også kartlegging av emosjonelt funksjonsnivå (SEED-2).

5.  Tilleggsundersøkelser ved behov

• Somatisk/nevrologisk undersøkelse, vurdere EEG/MR.
• Genetisk utredning, metabolsk screening ved indikasjon.
• Observasjon av pasienten kan gjøres i pasientens nærmiljø for å få informasjon om fungering, særlig der det er sprikende resultater og beskrivelser.

6. Diagnose og tilbakemelding

• Ved diagnose gis det tilbakemelding på denne til pasient. Pårørende og evt andre instanser kan være med hvis pasienten samtykker til dette.
• Informasjon om at diagnosen kan ha betydning for bosituasjon, hjelp fra kommunen, utdanning, arbeid, førerrett (eks. bilkjøring) og omsorgsevne for barn

7. Tilrettelegging/veiledning

• Psykoedukasjon til pasienten ved behov.
• Forslag til tilrettelegging i bolig, arbeid og fritid ved behov.
• Veiledning på spesifikke problemstillinger.
• Avslutning av sak