Øre, nese, hals

Obstruktiv søvnapné (OSA) - henvisning, vurdering og førerkort

 10.11.2020Versjon 2.0

Generelt

På ØNH-avdelingen ved Sørlandet sykehus merker vi på antall henvisninger en økt bevissthet rundt OSA. I takt med vektøkning i befolkningen, øker problemet med snorking og tendensen til apnéer. Flertallet av henviste pasienter er fortsatt menn, og de er stadig yngre.

Kvinner og søvnapné har den senere tiden fått økende fokus. Kvinner har også OSA, men presenterer litt andre symptomer enn menn. Dagtidstrøtthet er vanlig symptom, men de sovner ufrivillig i mindre grad enn menn. Epworth-skala gir ofte normal score. Kvinner rapporterer oftere om morgenhodepine og konsentrasjonsvansker, nedstemthet og generelle muskelsmerter. For begge kjønn er hyppige toalettbesøk om natten og stadige oppvåkninger vanlige symptomer.

Relativt enkle tiltak kan redusere snorking og apné-tendens:

-vektreduksjon

-unngå ryggleie

-unngå alkohol, sovemedisiner og tunge måltider sent på kvelden

-røykeslutt

-bedre respirasjon med nesen (ved bruk av nasale sterioder)

 

Hvis man ikke når frem med konservative tiltak bør pasienten vurderes for CPAP-behandling. Ved moderat eller alvorlig søvnapné, får alltid pasienten tilbud om CPAP.

CPAP er klart førstevalg i behandlingen av OSA. Det har vist best effekt i studier og gir muligheter for enkel monitorering av behandling og behandlingseffekt. Apnéskinne er et godt alternativ ved CPAP-incompliance, særlig ved moderat OSA. Noen få pasienter kan trenge BiPAP. Kirurgisk intervensjon er sjelden aktuelt hos voksne. Behandlingen er en sykehusoppgave, og tilbys hovedsakelig ved ØNH- og lungeavdelingen.

Endring i førerkort forskriftene:

  1. oktober 2016 kom det ny førerkortforskrift (basert på EU-regler) som gjelder pasienter med moderat og alvorlig OSA (over 15 registrerte pustestopp pr time). I denne stilles det krav om tilfredsstillende symptomkontroll og at pasienten følger legens råd og anbefalinger.

    Det viktigste er å avklare hvorvidt det foreligger påtrengende søvnighet under bilkjøring, dvs om pasienten har sovnet, eller har søvntrang under bilkjøring. I alle tilfeller er det viktig å bevisstgjøre pasienten i det ansvar den enkelte har som bilfører.

 Refererer deler av forskrift om endring i førerkortforskrift gjeldende fra 01.10.16:

Kapittel 10. Søvnsykdommer

  • 23. Generelle helsekrav ved søvnsykdommer

Helsekrav er ikke oppfylt når bevisstheten kan svekkes av påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn.

  • 24. Helsekrav ved spesifikke søvnsykdommer

For søvnsykdommer som inngår i tabellen i annet ledd, gjelder bestemmelsene i tabellen. Listen i tabellen over søvnsykdommer er ikke uttømmende. Ved alle former for søvnsykdommer gjelder helsekravet i § 23.

 

A

B

C

 

Sykdom

Førerkortgruppe 1

Førerkortgruppe 2 og 3

1.

Moderat og alvorlig obstruktivt søvnapne syndrom (OSAS) når apne-hypopneindeks er over 15

Helsekrav oppfylt dersom relevant spesialist attesterer at tilfredsstillende symptomkontroll er oppnådd og føreren følger legens råd og anbefalinger.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil tre år av gangen.

Helsekrav oppfylt dersom relevant spesialist attesterer at tilfredsstillende symptomkontroll er oppnådd og føreren følger legens råd og anbefalinger.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.