Personer med utviklingshemming/autisme kan ha behov for tilrettelagt og konkret informasjon og veiledning om kropp, seksualitet, seksuell helse og kjønnsidentitet. Veiledningen vil ha forskjellig fokus og arbeidsform ut fra pasientens funksjonsnivå og hvilken type problemstilling pasienten er henvist for. 

Eks. på vansker knyttet til seksualitet hos personer med utviklingshemming/autisme: 

• Seksuelle relasjoner mellom tjenestemottakere, som kommunalt personale søker veiledning til å håndtere hensiktsmessig. 

• Personer som utviser ukritisk seksuell atferd og som kan bli utsatt for å bli utnyttet. 

• Kvinner med utviklingshemming som er i fare for å bli eller har blitt gravide. 

• Personer med fysiske funksjonshemminger som trenger råd og veiledning for å oppnå tilfredsstillende seksualliv.
• Seksuelle overgrep – mistanke om at en person med utviklingshemming utsettes eller utsetter andre for overgrep, bistand til å håndtere hendelser hensiktsmessig.

Det kan i enkelte situasjoner (eks. seksuelle overgrep) være nødvendig med samarbeid med politiet og/eller Statens Barnehus. Det kan være situasjoner der politiet kan fungere forebyggende mot utnytting av sårbare personer

Henvisningen bør inneholde:

• Aktuell problemstilling:

• • Hvilken atferd det søkes bistand til. Konkret beskrivelse. Eks. veiledning rundt seksualitet, hvordan håndtere utfordrende seksuell atferd/ukritisk seksuell atferd.
  • Hvor alvorlig vurderes atferden å være? Er det fare for vesentlig skade?
  • Hvilke årsakshypoteser finnes det?
  • Har det vært mistanke om, eller kjent, traumatisering eller tidligere overgrep?
  • Hvilke tiltak/intervensjoner er satt i gang og prøvd ut i kommunen.
  • Vurdering av personens samtykkekompetanse i relasjon til seksualitet og relasjoner.
  • Ved behov for veiledning: på hvilke arenaer er det ønskelig at veiledning blir gitt, hvem er det som ønsker veiledning.

• Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
• Rapporter/informasjon fra tidligere utredninger.

• Legemidler som er i bruk.
• Fastlege må innhente samtykke fra pasient før henvisning. Dette må dokumenteres i henvisning. Evt må manglende samtykkekompetanse vurderes og dokumenteres.