Henvisningsstøtte til HAVO
- Generelt
- 1) Henvisning ved atferdsvansker i målgruppen (inkl. HOL, kap. 9)
- 2) Henvisning ved mistanke om demens i målgruppen
- 3) Henvisning ved følgetilstander av skader/sykdommer i nervesystemet og muskelsykdommer
- 4) Henvisning ved mistanke om autismespekterforstyrrelse (ASF)
- 5) Henvisning ved omfattende språk- og kommunikasjonsvansker i målgruppen
- 6) Henvisning ved mistanke om psykisk lidelse hos personer med moderat til dyp utviklingshemming
- 7) Henvisning ved påvist/mistanke om utviklingshemming/kognitiv svikt
- 8) Henvisning ved vansker knyttet til seksualitet i målgruppen
- Pasientforløp tilstander 1) - 8)
1) Henvisning ved atferdsvansker i målgruppen (inkl. HOL, kap. 9)
Generelt
Personer med utviklingshemming kan ha økt risiko for å utvikle fysiske og psykiske helseutfordringer. I noen tilfeller viser dette seg som atferd som er så hyppig, intensiv og/eller langvarig at det kan medføre betydelig fare for skade på personen selv eller andre, eller at personens grunnleggende behov ikke er dekket.
- Ved moderate og alvorlige atferdsvansker, som ikke kan behandles i kommunen, kan personen henvises til HAVO. Henvisning kommer som regel fra fastlege. Dette for å sikre at mulige somatiske eller psykiske problemer som kan ligge til grunn for atferden er kartlagt før henvisning. Det er ofte kommunen som har tatt kontakt med fastlegen.
- Årlige oppfølginger/undersøkelser hos fastlege anbefales for å fange opp helsemessige utfordringer som kan gi atferdsmessige konsekvenser: Årlig helsekontroll – Nasjonalt senter for aldring og helse
Henvisningen bør inneholde:
- Aktuell problemstilling:
- Hvilken atferdsutfordring søkes det bistand til? Konkret beskrivelse: type, hyppighet, intensitet og varighet.
- Er atferden ny eller vedvarende? Hvor alvorlig vurderes atferden å være? Er det fare for vesentlig skade?
- Hvor ofte, når, hvor, og i hvilken sammenheng forekommer atferden?
- Hva slags kartlegging har vært gjort i kommunen? Ulike kartleggingsverktøy finnes på: Kartleggingsbank - Stiftelsen SOR
- Hvilke tiltak/intervensjoner er satt i gang og prøvd ut i kommunen for å forebygge og håndtere utfordringen.
- Når oppstår atferden (situasjoner, tidspunkter, visse personer)? Hvilke årsakshypoteser finnes det?
- Hvilke alternative løsninger har vært forsøkt? Om det ikke har vært prøvd alternative løsninger: begrunn dette.
- Fastlege må innhente samtykke fra pasient før henvisning. Dette må dokumenteres i henvisning. Evt må manglende samtykkekompetanse vurderes og dokumenteres.
- Ved behov for veiledning: Hva ønskes det veiledning på? Hvem ønsker veiledning? På hvilke arenaer er det ønskelig at veiledning blir gitt?
- Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
- Rapporter/informasjon fra tidligere utredninger.
- Legemidler som er i bruk.
Vedrørende Helse- og omsorgstjenesteloven (HOL), kap.9.
HAVO er lovpålagt i å bidra til å forebygge og begrense bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming.
Kommunen kan fatte vedtak om begrenset bruk av tvang og makt etter HOL, kap. 9, for å avverge vesentlig skade på personen selv eller egne eiendeler, avverge skade på andre eller deres eiendeler, eller for å dekke personens grunnleggende behov. HAVO veileder og gir uttalelser til tvangsvedtak fattet av kommunene. Det er Statsforvalter som godkjenner disse vedtakene.
- Når det vurderes behov for vedtak etter HOL, kap.9 bør saken ha vært drøftet med overordnet faglig ansvarlig (OFA) i kommunen. OFA i kommunen kan sende henvisning, men fastlege bør involveres. Kontaktperson må oppgis i henvisning.
Kommunen skal ha kartlagt følgende ved pasientens situasjon og tjenestetilbud før henvisning – informasjon legges ved henvisning:
- Hvordan er rammebetingelsene rundt personen?
- Gjennomføre undersøkelser vedr. helse, smerter, somatisk sykdom og beskrive behov for andre medisinske undersøkelser (eks. tannhelse).
- Beskrive fysiske omgivelser slik som boforhold, tilstrekkelig tilbud om helse- og omsorgstjenester.
- Oversikt over mellommenneskelig relasjoner slik som nettverk, familie, venner, personer som støtter pasienten.
- Beskrive behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).
- Beskrive om personen har meningsfull tid slik som arbeidstilbud, dagtilbud, fritidsaktivitet, hobby o.l.
- Er det endringer i livet, funksjonsnivå, livskvalitet eller miljø?
- Gå til avsnitt
- Generelt
